iSad.

Veldig mange har allerede delt denne videoen i dag, men den kan helt ærlig talt ikke sees nok ganger.

En god stund nå har Steve Jobs’ tale til avgangselevene ved Stanford i 2005 vært en slags pep-talk jeg har dratt frem når jeg føler at ting går i stå. Når ting ikke er helt greit og jeg er usikker på sporet jeg er i, er denne talen noe av det som inspirerer meg til å reise meg opp, børste skitten av knærne og kjempe litt til.

Spesielt denne setningen: «Some times life’s gonna hit you in the face with a brick – don’t lose faith» er blitt et mantra med tiden. Ja, for noen dager er det som om du får mursteiner kasta etter deg av livet, men det er fortsatt håp. Du kan fortsatt utrette noe.

I dag tidlig våknet jeg til den triste nyheten om at Steve Jobs er død. Helt tilfeldig fikk jeg igjen macbooken min i går, så jeg fikk lest nyheten om Jobs på den. Det føles helt riktig.

Samme hva du mener om Apple, Pixar og andre saker Steve Jobs har hatt fingrene sine borti, er det veldig få i dag som ikke er berørt av at kreften endelig fikk has på han.

Så, Steve, dagen i dag begynte med mye skyer, nå begynner sola å komme fra, og i dag skinner den for deg. Ditt arbeid er noe av det som fikk meg til å ville bli en designer, og takket være mye av ditt arbeid kan jeg fortsette å utvikle meg som en. Tusen takk. I dag skåler jeg for deg.

Nå er det på tide å gå ut og gjøre enda flere tåpelige ting, risikere enda flere feil, og forhåpentlig finne store ting på veien. Takk for påminnelsen, Steve.

Stay hungry, stay foolish.