Historien om Føggle

0 Posted by - 20/10/2011 - livet, Norsk

Denne historien starter da jeg kom hjem fra jobb i dag. Utenfor inngangen til bygget jeg bor i, satt herr Føggle på en benk. Hvem er her Føggle, sier du? Jo, han her:

Så jeg fniste litt og tok bilde, og valgte å ikke ta ham med inn. Man vet jo aldri hvor den rosa styggingen har vært, mener jeg.

Vel hjemme brukte jeg noen timer på å slappe av, spise is, høre på The Knife, skrive forrige post… Så i det jeg trykker «publish» ringer det på døra.

Så jeg grynter litt for meg selv, og lurer på hvem av gutta jeg bor med (er så glad i dere, så) som har glemt nøklene sine eller hvilken venn de har sendt hjem til oss for å vente (jada, har venner jeg og, men de avtaler som regel på forhånd). I det jeg åpner døra finner jeg ikke et eneste menneske i gangen utenfor. Dette er synet som møter meg:

Så, den skulle visst til oss i Labyrinten allikevel?

Ninjaen var på Games Workshop for å spille mot en av kundene der, Tigern kom hjem rett etter jeg åpna døra og så like forvirra ut som jeg følte meg, og Shaggy har vi ikke sett eller hørt noe særlig til. Ingen av vennene våre bor i bygget, eller kjenner folk i bygget heller, så vidt jeg vet. Ikke av de som vet hvilken leilighet vi bor i, ihvertfall.

Så, det mest sannsynlige her er at vi har en eller annen nabo som vil være morsom. Eller at noen har sluppet inn noen moroklumper som kjenner en av oss fire Labyrintinere. Uansett har vi veldig lyst til å vite hvem du er. Hvorfor Labyrinten? Er vi tilfeldig utvalgt? Har du lagt merke til en av oss og hvor vi bor? Kjenner vi deg? Er du noen vi burde kjenne? Så mange spørsmål.

Ja, og Labyrintens første stygge bamse, Derp Herpson måtte inspisere Herr Føggle før han fikk komme nærmere døra vår.

Konklusjon: Joa, Føggle er definitivt interessant, men Derp foretrekker noen med lange nok armer til å gi han en skikkelig klem. Han er jo en worrible, tross alt, og lever av å absorbere engstelse og andre ting som får folk til å klemme.

Føggles skjebne er enda ikke helt bestemt. Han har ihvertfall et midlertidig hjem nå. Om du kjenner han, eller har noen gode idèer for hva vi kan gjøre med han, si gjerne ifra. F.eks i kommentarfeltet.

  • Tiril Marie

    Føgle er min bestevenn

%d bloggere liker dette: