Grunner til å holde meg unna kjøkkenet pt.1

Noen skal ha det til at jeg kan lage mat, bare jeg gidder. Folk skal også ha det til at jeg er ekstremt klønete, distrè, ukonsentrert, osv. Disse to passer ikke veldig godt sammen, gjør de vel?

Denne historien starter med at jeg skal være flink vertinne. Oda med importbrud har vært på besøk og overnattet hos meg. Jeg har endelig lært meg hvordan man lager god eggerøre, så i et forsøk på å imponere, steller jeg i stand frokost til folket. Åjadda.

Jeg er kjempeflink og blander sammen egg og fløte og får Ninjaen til å hakke vårløk og pølsebiter og bygger opp forventninger, mens gjestene pleier formen i stua. Midt oppi dette begynner jeg også å varme panna. Jeg dytter rundt på oljen for å sjekke om den er varm nok og presterer å glemme stekespaden der mens jeg gjør ferdig resten før røra skal til pers. For de som ikke er klar over hva som skjer når plastikk blir for varmt, kan jeg illustrere (ninjaen tok fotobevis, serru):

Joda, der har du det som skjer med stekespader som blir for varme. God var den og! RIP kjære spade. Vel, ihvertfall overlevde stekepanna (som er veldig greit, for den er ikke min), og det ble da mat til slutt! Bare se!

Moral: Ikke lag mat uten oppsyn når du er fyllesyk…

(Og for de som lurer: Det er en helt enkel eggerøre med vårløk og pølsebiter, servert med spekeskinke og en rømmeklatt. Omnomnom, beste dagen derpå-maten ever, når du klarer å lage den uten å rive ned huset)