I sommer skrev jeg en tekst til en bok jeg tror kan bety mye for mange. På den tiden var det et prosjekt gjennom sosiale medier helt enkelt kalt “mobbeboka” med den tilhørende “mobbebloggen”.
I begynnelsen var jeg skeptisk til å bidra i det hele tatt pga den store faren ved å fremstå som et offer. Jeg er jo ikke et offer? Historien jeg formidlet handlet ikke om meg som mobber eller noen som ser på mobbing heller. Historien min handlet om noe som skjedde med meg for lenge siden, avsluttet med hva jeg egentlig føler om saken nå. Jeg er sterk, jeg lykkes i det jeg vil og jeg har kommet videre. Men noe har holdt igjen. Det å skrive ned historien min, som jeg ikke har klart å fortelle noen, som har vært for tung til å fortelle opptil flere psykologer… Det var terapi. Jeg satt og skrev og skrev mens tårene rant og jeg fikk ta frem en vond klump som har ligget og gnagd kjempelenge. En klump som har vært for hard og tung til å dele med omverdenen. Før nå. Den eksisterer nok fortsatt, men nå ligger den trygt innpakket i ord. Ord som beskriver og ufarliggjør. Det var som å rive av et plaster på et sår som ellers hadde blitt fullt av infeksjoner. Vondt og befriende. Også så sinnsykt godt etterpå.
Det er to personer som vet hvem historien tilhører nå som boka blir gitt ut. Den ene er meg selv, og den andre er Vrangest, Kristin Oudmayer. Et menneske som har et vakkert engasjement for omverdenen. Hun bryr seg om mennesker. Hun bryr seg nok til å ha satt i gang et så stort prosjekt som denne mobbeboka. Hun er et menneske som fyller rommet hun kommer inn i med glede og håp.
For min del har hun gjort så jeg kan relatere til hendelsen uten å bryte sammen i panikk. Den siste biten i puslespillet av hva som skulle fjerne angsten jeg hadde er lagt på plass. Jeg kan se og oppleve ting som tidligere fikk meg til å få panikkanfall uten å oppleve et snev av angst. Jeg håper at historiene i boken kan gjøre dette for flere.
Den heter ikke mobbeboka lengre. Den har blitt noe mer. Nå heter den Fordi jeg fortjener det? En bok om mobbing, håp og ansvar.
Boka kommer ut på Humanist Forlag 15. Februar og kan forhåndsbestilles her.
Related posts:

Så godt at det fungerte så bra for deg å skrive denne teksten! Skriving og andre uttrykksformer kan virkelig være god terapi noen ganger.
Gleder meg til å lese denne boka, gratulerer med å være en av bidragsyterne i et slikt viktig prosjekt!
[Reply]
Nadia Reply:
januar 27th, 2010 at 14:06
@~SerendipityCat~, Takk for koselig kommentar!
Jeg kjenner jeg grugleder meg litt selv her. Men det blir nok kjempebra!
[Reply]
Kjære deg!
Takk for et varmt og fint innlegg! Jeg ble både glad og rørt da jeg leste det.
Det gleder meg enormt at du deler dine erfaringer – både i boken, men også i bloggen her. Jeg håper din flotte historie og de andres, vil kunne hjelpe andre i samme situasjon.
Gleder meg til lanseringsfest!
Mange klemmer,
Kristin
[Reply]
Nadia Reply:
januar 27th, 2010 at 15:55
@Kristin Oudmayer, Lanseringsfesten blir bra feiring, tror jeg
Gleder meg!
*mange klemmer tilbake*
[Reply]