NaKri/ord

photo credit: h.koppdelaney

Gravid er et ord jeg har hørt mye i det siste. Ikke gravid som i “jeg er med barn” (vel, jo, litt det og. På søndag var jeg modell en plass der make-up artisten var gravid i 6. måned, men det er ikke poenget her). Jeg snakker om gravid med idèer og planer.

Folk er gravid med hunder, bøker, prosjekter, alt. Jeg hører folk rundt meg snakke om prosjektene sine som fødsler, og på sett og vis forstår jeg dem.

Jeg er jo gravid jeg og. Jeg har planer nok til å dekke ihvertfall det nærmeste tiåret. Jeg skal ha en hund (en Basenji, tenk) og bruker mye tid på å lese om rasen jeg har plukket ut, planlegge hva slags utstyr jeg må ha tak i, tenke ut hvordan jeg må planlegge ferie og sånt (for jeg må ha tid til å ta meg av den, en slags mammapermisjon til den er stor nok til å kanskje kunne klare seg litt alene). Jeg vil skrive masse. Jeg har mange bloggposter som lever oppe i hodet mitt en plass, samtidig som jeg ikke vil buse ut med alle samtidig. Heldigvis kan jeg holde poster på vent i wordpress.

Jeg har en kokebok i hodet. Eller, et kokebokkonsept. Jeg savner kokebøker med bilder av ALT. Sånn egentlig er jeg litt pyse på kjøkkenet. Kan alltids lage ting jeg vet smaker godt og ting jeg har smakt på som jeg får oppskriften til før jeg drar, men lage noe helt nytt helt alene? Glem det. Også tradisjonsmat som er så godt. Jeg hadde en oldemor som var flink til å skrive ned oppskrifter. Nå i disse juletider er det korianderkakeoppskriften hennes som er mest aktuell av arveoppskriftene mine, og de får jeg til kjempegodt! Men det kunne kanskje vært greit om noen fortalte meg at sukker+sirup sammen=lim, og at det kan hjelpe å ta det i kjele og varme det opp så man får rørt litt lettere? Jeg vil samle sånne oppskrifter og lage en bok med beskrivelser jeg kan forstå. Jeg kommer kanskje fra en bakerfamilie, men dette ligger definitivt ikke i genene.

Jeg var i en spesiell type arkade da jeg fortsatt bodde i Bournemouth. Denne var en gaming lounge, rett og slett, fyllt til randen av PS3-er med en enorm spillsamling. Tenk å ha en sånn plass å dra til her i Oslo? Jeg kommer ofte tilbake til denne. Hvor burde den være? Hva er prisene der? Hva er egentlig målgruppa? Skal vi gjøre det til en lukket klubb? Alkoholservering? Alkoholfritt? Ta med eget? Hvordan er lovgivingen her? Hvor/hvordan skal vi promotere? Hvem vil jeg ha med på laget? Finansiering? Samarbeidspartnere i bransjen? Så mange spørsmål. Denne graviditeten alene har vart i et par år nå. Jeg lurer fortsatt på når og om barnet kommer.

Jeg har, som sagt, tusen prosjekter. Jeg har plutselig fått forespørsler om å stå foran kamera, på catwalk, ol og dette gir meg bildeidèer. Nå og da tenker jeg å pitche disse til fotografer for å finne den ene som klarer å tenke ca som meg, som jeg kan få til magien inni hodet med. Jeg har tro på de fleste idèene, så noe kommer til å skje.

Jeg vil også bryte løs fra alt med jevne mellomrom. Gjøre akkurat som jeg vil. Jobbe fulltid for meg selv, så jeg har full frihet. Ha kun kunder som vil gi meg arbeid jeg har veldig lyst til å gjøre og uendelig med penger så jeg kan gjøre så store prosjekter jeg vil.

Jeg bruker all tiden jeg har nå til å male verden til den passer inn i mitt bilde. I min verden er jeg dronning, og det betyr at jeg har makt nok til å gjøre alt jeg vil få gjennomført.

De siste månedene har jeg fått mange flotte venner og kontakter som alle imponerer meg på hver sin måte. Jeg kjenner folk som skriver bøker, jeg kjenner helt fantastiske fotografer, og jeg kjenner i det hele tatt mange supre mennesker som tør å hoppe ut i det og leve livet sitt. Mennesker som inneholder mye kunnskap om sine felt og som er glade i å dele slik kunnskap med verden. Vi er alle gravide med våre idèer og følelser. Alle har vi våre barn å leke med og få til å vokse.

Alle disse drømmene som svever rundt omkring er viktige. Hvordan skal vi kunne bevege oss om vi ikke vet hvor vi skal gå? Hva skjer om vi stopper opp? Hva skjer om vi slutter med være gravide på denne måten og heller lar planene dør? “Nei, det kan ikke gjøres, det er umulig” – burde ikke det være en umulig tanke? Alt er mulig. The sky’s the limit, sier de. Og det er sødernmeg dit jeg har tenkt meg og. Langt opp i skyene. I turbojet. Håper jeg ser flere av dere der.