Gøy på landet?

Ca annenhver helg drar jeg og kjæresten langt ut av byen for å besøke familie i indre Buskerud. Det finnes flere grunner for disse besøkene, men ingen av dem er viktige for det jeg har å si nå.

Jeg har innsett at «landet» er oppskrytt.

Etter tre år i en mindre by i England og et år boende i Oslo, har jeg blitt bortskjemt. Jeg har blitt vant med å kunne ta kollektivtransport ca hvor jeg vil når jeg vil. Jeg har blitt vant med å kunne krabbe til nærmeste butikk. Jeg har vent meg til å matvarebutikker i gangavstand som er oppe på søndager. Jeg har også blitt vant med å ikke trenge hjulbasert transport for noe særlig i det hele tatt. Fastfood av alle mulige slag, kaféer, kino, butikker av alle mulige slag osv finnes innenfor rimelig gangavstand. Og i tillegg har jeg parker og andre vakre turområder i umiddelbar nærhet.

Jeg har ikke behov for hage på 20 mål med epler og kirsebær og bringebær og gudene vet hva jeg hadde funnet på å gro der. Jeg har ikke behov for å bo i skogkanten eller å ha lysløype forbi huset mitt om vinteren. Jeg har heller ikke behov for absolutt tystnad rundt meg på kveldene eller nabolag der folk tør å gå fra døra si ulåst.

Det er veldig lett å idyllisere oppvekstplassen sin, men mange ser også sine grunner til å ikke flytte tilbake. Da jeg bodde i Vestfossen bodde jeg nesten på toppen av en ås med en butikk drøye 500 meter fra meg. Dette er den koseligste matbutikken jeg har kommet over, og de er tilgitt tusener av ganger for å være dyrere enn gjennomsnittet og for at de stengte rundt da folk kom hjem fra arbeid. Nå eksisterer dessverre ikke denne butikken, så beboere i området må «ned til sentrum» for å handle. Dette er en tur som til fots tar ca 20 minutter nedover, og en halvtime med rask gange og god form oppover. I sentrum finner du det essensielle av butikker. Du får kjøpt maten din og tatt deg en tur på den lokale kafèen, med andre ord. Etter jeg flyttet til Hokksund ble jeg bortskjemt av å bo midt i sentrum, men dersom jeg skulle ha noe særlig annet enn blomster, skrivesaker og mat, måtte jeg til nærmeste store kjøpesenter eller by. Dette med buss eller tog som gikk ca en gang i timen.

Eikerbygdene er fine på sine måter. De har turområder nært sentrum der en kan slappe av og gå, og lett tilgjengelige badeplasser om sommeren. Men jeg savner noe å finne på. Det samme gjelder forsåvidt Vikersund, der jeg tilbringer en del helger nå. Bortsett fra at her, et lite stykke utenfor Vikersund, er det umulig å være uten bil. Du får ikke handlet ellers uten å bruke halve dagen på å gå.

Nå svartmaler jeg mye her, men jeg er en av de som lett føler seg som en fugl i bur. Behovet for å spre vingene er stort, og jeg trenger i det minste en enkel måte å møte venner og bekjente uten å planlegge flere timer i forveien. I Vikersund får vi alltid denne tankerekken: «Har vi bil? Kan noen hente oss? Hvordan kommer vi hjem?» og om spm 1 får et negativt svar, MÅ vi ha positivt på nr. 2 og 3. I Oslo, derimot, kan jeg møte folk nesten hvor som helst innenfor bygrensene på gjerne en halvtimes varsel. Ingen «jeg kan ta bussen som går om en time» her eller «kan se om noen kan kjøre meg» der.

Nå er jeg også en relativt sær person med relativt sære interesser som har heller lav tålmodighet med folk flest. Dette har gjort at jeg alltid har buret meg inne, for det meste holdt meg for meg selv og ellers vært lite sosialt aktiv. Dette var til jeg flyttet til tettere sivilisasjoner og fant ut at det eksisterer folk som meg og at jeg egentlig er et veldig sosialt menneske. Jeg har fortsatt dager der jeg er inkompatibel med det meste, og jeg kan helt sikkert være et vakkert lite monster om du møter meg på feil side av humørstigen.

Jeg tror det største problemet jeg har når jeg beveger meg utenfor Oslo er transport. Alt annet kan overses. I Oslo har jeg ikke behov eller ønske om å skaffe bil, men om jeg vil besøke familie, er jeg avhengig av en. Jeg kan ikke dra på overraskelsesbesøk, og det må passe inn at noen kan hente meg en eller annen plass der det stopper buss eller tog. Vel, det finnes alltids muligheter for drosje, men disse er ofte heller overpriset i tillegg til at på mindre steder er de også heller få.

Nei, gi meg heller Oslo, med gangavstand til det meste, større muligheter for å bygge et godt nettverk og kollektivtransport dit jeg vil som jeg ikke orker å gå til.

Når det gjelder transport, ligger de fleste delene av Norge et godt stykke bak mål. Vi har en gammel bilpark som forurenser, men det er dyrere å registrere en ny, miljøvennlig bil enn å omregistrere en gammel forurensende en. Bilavgifter står ikke helt i stil med utslippsnivåer, og de tar ikke hensyn til karbonavtrykk etter det jeg har fått med meg. Kollektivtransport er i mange området ikke-eksisterende, om man ser bort fra skolebusser, som gjerne går to ganger om dagen: En til skolen og en fra.

Jeg forstår kostnadene med å ha et fungerende kollektivsystem i områder der folk flest bruker bil, men jeg har en liten teori om at bilbruk vil gå ned dersom kollektivtrafikk finnes beleilig tilgjengelig, går sent nok og hyppig nok. Jeg kan klare meg med en buss/tog i timen dersom det får meg fra a til b på en enkel måte. Jeg klarer fint å handle mat for en drøy tusenlapp på andre siden av Oslo og ta med varene på trikken uten å se på det som ubeleilig, så da hadde jeg også klart å dra til nabostedet for det samme. Problemet mitt med mange steder er ikke avstandene, men heller kommunikasjon. Jeg vil ikke være nødt til å gå en time i regnet for å få være med på filmkveld med venner. Jeg vil kunne hoppe på neste buss og være tørr mesteparten av veien!

Jeg fikk smertelig erfare en gang for lenge siden at de som bor litt vanskelig til gjerne ikke er de med flest venner. Når det er vanskelig å komme bort og vanskelig å komme seg til deg, ja, hva da? Mennesker er late. Har du bil, har du liksom så stor frihet. Du kan dra hvor du vil, når du vil. Det finnes absolutt ingen grenser.

Med et godt system for kollektivtrafikk vil det fortsatt være visse grenser for transport, men hva med å presse dem litt? Gi flere muligheten til å komme seg frem og tilbake på en enkel måte uten å måtte spy ut mange penger på førerkort og bil? Noen steder skal det ikke mer til enn å sette opp en buss til på kvelden, eller en rute ekstra som tar runden over åsen. Med overkommelige priser på enkeltbilletter, rabatt for returbilletter, periodebilletter og klippekort vil det i enkelte tilfeller være mer attraktivt å kjøre buss.

Jeg vet ihvertfall at jeg hadde glatt heller tatt buss fra toget opp til faren min enn å få han til å ta seg tid til å hente meg. Kanskje hadde jeg besøkt han oftere og. Hvem vet?

Eller kanskje jeg bare må innse at jeg innerst inne er og blir en byjente, samme hvor grisgrent til jeg har vokst opp?

Eller kanskje det er Pandamonium? At det er slik Pandaene ønsker å overvinne oss? Alle vet jo at det er på landet du finner flest ekorn, eller hva?

Ikke virker TV’en skikkelig, telefonen min er verre enn noensinne og med mindre dekning, og jaggu hikker ikke internettet og? Tror jaggu ekorna har tygd over diverse tråder i området.