Tag archive: verdensherredømme

«Hvem tror du at du er? Tror du lissom at du skal redde verden?»

Hei, Jantelovlandet, jeg er veldig glad i deg.

Jeg er glad i deg fordi du stadig får meg til å innse at det finnes så mye forskjellig det er verdt å kjempe for. Når du gir meg motstand, trigger du eselgenet mitt og får meg til å jobbe hardere. Du er nådeløs og du gir ikke etter. Aldri.

I Girl Geek Dinners Oslos spede barndom var jeg så frelst at jeg snakket med ca alle om det. Hvor gøy det er, hvor interessant, hvor fantastisk smart. For hvor bra er det ikke å ha en gjeng med ca likesinnede jenter i et miljø der mannfolka til nå har vært så overdøvende dominerende? Hvor godt er det ikke å få samlet seg litt i stereotypiske bokser og plapret seg i mellom om alt og ingenting?

Jeg prøver stadig å overbevise både andre og meg selv at sånne ting som kjønn o.l ikke bør gjelde, og det bør det heller ikke. Ihvertfall ikke når det gjelder evner og kunnskaper. Et konsept som Girl Geek Dinners, der man har firmaer som sponsorer for en kveld med foredrag om interessante emner innenfor teknologi og får god mat og tid til å bli kjent med andre, tror jeg kunne vært veldig fint i et format der begge kjønn får like mye plass.

Uansett, i min nyfrelste periode fikk jeg tilbakemeldinger av alle mulige slag. En av de som påvirket meg mest var ei som virkelig ikke skjønte hva som var vitsen, eller hvorfor det absolutt måtte være bare nerder der. «Hvem tror dere at dere er? Tror dere lissom at dere skal redde verden eller noe?» sa hun, og det traff. Det traff så hardt at jeg ikke har turt å snakke med henne om konseptet igjen. Sånn annet enn å forklare at det ikke er en eksklusiv greie. Det er mer snakk om en slags syklubb for jenter som liker teknologi, bare med foredrag. Jeg begynte rett og slett å snakke ned konseptet igjen før jeg sluttet helt å nevne det.

I det siste har jeg begynt å tenke på den kommentaren igjen, og prøvd å finne ut hvorfor jeg nesten ble såret av den. Hvorfor ble jeg så paff? Er det så ille å tro man kan redde verden, eller var det indignasjon i stemmen hennes som fikk meg til å reagere sånn? Eller er det bare snakket som så ut til å gå rundt der jeg var om at alt er bra for noe? Er det optimismen det var noe feil med? Hva?

En gang, for lenge siden, var jeg litt mindre myk i kantene. Jeg sa det jeg mente uten å ville pakke noe inn, og dekket meg med argumentet at «om man blir støtt av noe av det jeg sier, er det kanskje fordi man føler seg truffet, da». Heldigvis for folk rundt meg har jeg lempet litt på dette, og nå prøver jeg ihvertfall å komme med en skikkelig måte å snakke om ting på. Men allikevel er det kanskje noe i det gamle argumentet mitt? Kanskje jeg følte meg litt truffet? Kanskje hadde jeg endelig funnet et sted der jeg kunne være med på å legge inn energi til å redde det jeg kan av verdenen vi lever i? Kanskje hun bare så gjennom meg og fant den lille håpefulle klumpen som har lyst til å gjøre verden til et bedre sted.

Også slo det meg: Jeg snakker stadig varmt om å ha hårete mål. Jeg sa opp jobben min uten å ha noe nytt å gå til, og regnet med at jeg kom til å lande på beina. Det gjør jeg og, men det er en helt annen historie. For meg er hårete mål uansett mål som kanskje kan være vanskelige å nå, men det er fortsatt verdt å prøve. Å redde verden må være et av de mest hårete målene vi kan ha.

Så for å svare på spørsmålet: JA, jeg tror at jeg er noen. Jeg er Nadia, jeg kan alt jeg kan og JA jeg tror lissom at jeg skal redde verden ellerno. Fordi, tenk.

Neste Girl Geek Dinners Oslo er 1. Mars og handler om sosialt entreprenørskap. Om vi jentenerder skal samle oss og redde verden, er vel det et godt sted som noe å begynne. En del av det å redde verden er tross alt å gjøre den bedre for de som bor her.

Det finnes mange flere måter å prøve å redde verden på. Gi litt mat til en som sulten, lån bort skulderen din til en som gråter, kildesorter og tenk på miljøet… Du trenger ikke gjøre mye, men du kan gjøre litt, og sammen kan vi redde verden.

Så, hvem flere tror at de er noe og vil være med på å redde verden?

Mer eller mindre sammenhengende tanker om Google+ så langt

photo credit: Goneys

Nå er det vel neppe noen som har klart å unngå å finne ut at det finnes noe som heter Google+, og for en del av oss har det gått vel en ukes tid eller to med bruk (og allerede er folk eksperter?)

Noen mener at dette tar over for twitter, andre facebook, noen lurer på hvilken av de sosiale profilene sine de skal forlate til fordel for G+ og andre igjen setter seg på gjerdet til folk slutter å plusse om denne forbanna plussinga. Noen sa første dag at «Nå er det G+ jeg åpner på telefonen og poster til når jeg er ute på tur!» (og en uke senere er det knapt en post å se fra enkelte av disse). Andre sa tidlig at «dette er ikke noe for meg», for så å gå over til å bli av de som legger til mest i strømmen.

Personlig tror jeg G+ kommer til å bli veldig spennende så fort folk slutter å skulle lære hverandre G+ ved å reposte de samme tipsene som har gått runden fra dag 1. Dvs det samme bildet som forklarer nyttige G+-snarveier. Ja, for det kan jo være noen som ikke har fått se den enda, ikke sant?

Det som er det store med G+, er nok muligheten til å sirkle kontakter. Du trenger ikke bare ta disse etter de forhåndslagde sirklene heller (jeg, f.eks, synes familie er litt teit når eneste lignende familie jeg har der er kjæresten). Jeg oppdager stadig nye måter å bruke sirklene på. Charles Warren fra Google, f.eks melder om at han innimellom kopierer en post han har skrevet til en sirkel over i en annen, sånn at han kan holde to forskjellige diskusjoner. Nå ser ikke jeg none grunn til å bruke dette til mitt bruk, men jeg kan se hvordan det kan være nyttig i enkelte sammenhenger.

Noen er litt bekymret over at folk skal begynne å skille mye på hva de poster til hvem, og det forstår jeg. Det er, som Aslak Borgersrud sier i en kommentar, interressant å finne ut at han der liker sånn musikk, selv om musikk aldri har vært et tema i kretsene du kjenner dem fra. Det er mye folk deler uten deg og gruppen du tilhører i tankene som forteller mye om dem du kan synes er interessant.

For min del, merker jeg at så langt så er det lite bruk av sirkler til deling. Jeg deler til utvidede sirkler uansett, og bruker sirklene mer til å skille mellom hvor jeg har folk fra og hvilke temaer jeg kan kunne se oppdateringer om. Litt greit om jeg er i hjørnet der jeg gjerne vil ha musikktips å kunne se gjennom sirkelen med de som hender kommer med musikk. Ja, også har jeg en sirkel for hvert av de to språkene jeg pleier å kommunisere på. Disse er ikke tatt i bruk helt ennå, men om det blir nok av de som ikke kan norsk som jeg blir å dele med, kommer jeg nok til å skille ut norske oppdateringer til sin egen sirkel.

Den sirkelen jeg bruker mest er en slags innboks-sirkel. Her ligger de jeg kjenner igjen og som oftest oppdaterer med ting jeg synes er interessant. For å være ærlig så ligger de aller fleste i denne sirkelen, med unntak av de som deler ekstremt mye og «kjendisene». Det er litt spennende å følge med på hva Neil Gaiman og Google-toppene deler, men når jeg har fem minutter å avse vil jeg fortsatt helst se de som er nærmest meg. Når bussen kommer om et minutt har jeg mer lyst til å lese vittigheter og store nyheter fra folk jeg faktisk har hatt toveiskontakt med enn å se på feriebildene til Larry Page, selv om han har en del fine bilder fra reiser. Sånn sett kunne det kanskje vært greit å hatt muligheten til å lage en sirkel som består av alle unntatt de i denne sirkelen, eller en sirkelen bestående av folk BÅDE i sirkel x OG i sirkel y. Smarte sirkler, altså, det er noe jeg kunne likt.

photo credit: 85mm.ch

Som alle andre greier på internett bruker folk G+ som de vil, og det synes jeg er fint. Det er litt koselig å se de som er blodseriøse sosiale-medier folk som diskuterer hvordan få best mulig utbytte fra G+ og hvordan bedrifter kanskje kan bruke dette i fremtiden. Det er koselig å se folk dele utsikten fra der de er fordi de synes den er så fin. Det er i det hele tatt koselig å se folk dele det de bryr seg om. Dette er jo også grunnen til at jeg er såpass glad i Twitter og til en viss grad Facebook. De som kommer med mye fjas jeg ikke liker forsvinner ut av strømmen når jeg innser at jeg faktisk har sluttet å lese det de skriver. Enkelt og greit.

Alt i alt, Google+ er en fin fjaseplass. Det er ting jeg savner og ting jeg gjerne skulle hatt på en litt bedre måte, men nå er det sånn med denne betaversjonen, at Googlefolket har vært snille nok til å gi meg en sånn fin tilbakemeldingsknapp nede i hjørnet. Jeg bruker denne flittig selv, og synes du bør det og, om du har forslag og sånn.

Om du er nysgjerrige på Google+, men ikke har fått kommet seg på tjenesten enda, så har jeg nok av invites. Bare sleng over en google-mailadresse jeg kan sende på (ser ut til at det kun funker på google-kontoer så langt, serru), så slenger jeg tilbake en invitasjon. Det er bare gøy med flere å følge med på!

Det fordømte Pandamoniet

photo credit: Peregrino Will Reign

De har slått til igjen.

Ja, for du må ikke tro at pandaene, ekorna og delfinene med venner hviler, selv om det er vår. Neida.

Denne gangen har de latt oss tro det er vår. De ga oss solskinn og varme stråler for så å ta det fra oss brutalt. Flere har blitt syke etter å ha feilberegnet temperaturen ute og dermed kledd seg for lett. Senest i dag har de brakt vinteren tilbake.

Kuldesjokket vi hadde tidligere i vinter, sammen med våren som ikke får lov til å komme helt frem er tydelige tegn på at Pandamoniet prøver å sette sine klør i oss. De gjør alt de kan for å svekke oss, for så å fjerne menneskeheten fra planeten når vi er for svake til å gjøre motstand.

Jeg oppfordrer dere derfor, kjære venner, til å kle godt på dere. Bruk brodder på isen, spis vitaminene deres og hold dere for all del friske! Vi vet aldri når de endelig kommer etter oss. Vi vet ikke når den siste kampen kommer.

Når man ikke trodde situasjonen kunne bli mer alvorlig…

Ekorn på hemmelig treningsleir

Ekorna trapper opp og ser ut til å bli mer uforsiktige. Dette kan brukes til vår fordel. Via anonyme kilder (for deres egen sikkerhet) har jeg fått tak i video fra en treningsleir for ekornmilitiaen i Pandamonium.

På videoen ser vi to ekorn øve på samkjørt angrep/tyveri. To fluer i en smekk. Effektivitetstrening, altså. Om du ser nøye, ser du at angrepet i bildet er et flyvespark. Ekorn1 sjekker an forholdene, tar det den vil ha, og før det stakkars offeret får reagert, kommer et flyvespark rett i trynet på stakkaren. Nå gjelder det å trene opp våre egne tropper til et punkt der vi kan stå i mot den kommende invasjonen. Ellers ser det ut til at vi blir pandafór alle mann.

Men frykt ikke, kjære venner ! Hjelpen er på vei! Vi har en Sturmpanzergrenadier som har tatt oppdraget i å danne et forsvar mot disse djevelske dyra. Our time will come. Yes indeed.

Jeg har forøvrig mistanke om dobbeltagenter i blant oss. Og nei, det er ikke kattene. Kattene er ihvertfall åpne om at de går dit de vil (til den som betaler best, med andre ord), mens denne… Vel, dette er en ulv i fåreklær, om jeg får si det på den måten.

Mange vil si at det her «bare» er ekorn og at de er så «små og søte» at de er «heeelt ufarlige». Hva sier dere nå? Om vi lar disse få sjansen til å gruppere seg, er det kun et tidsspørsmål om når de går til angrep og menneskeheten blir slaver for Pandamonium. De av oss som er så heldige å overleve invasjonen, ihvertfall.

Mer bevis mot gnagerpakket

I går kveld la jeg ut et innlegg om den store trusselen som kalles ekorn. Etter dette har jeg fått flere tilbakemeldinger på videre bevis. I disse ligger også mulig håp om allierte i dyreverdenen.

Fugler, for eksempel. Vitner beskriver ekorn som morderiske jævler som dreper fugler på et meget bestialsk vis for så å spise dem. Helst da de små fugleungene. Betyr dette at fuglene finner ut av ting de ikke bør vite? Eller har ekorna grunn for å tro det? Prøver de å hindre fuglene i å komme til oss med denne informasjonen?

I tillegg til fuglene har vi et eksempel fra BBC News. I Russland har ekorn bitt ihjel en løshund. «Eksperter» skylder selvfølgelig på matmangel, men er dette nødvendigvis grunnen? Kan det ikke ha seg sånn at hunden var på sporet av den onde planen disse gnagerne har? Og at den derfor måtte bøte med livet?

I Denver har vi en annen forstyrrende sak. Her de funnet svartedauden i en rekke ekorn.  Er det terrorisme på gang? Forbereder de seg til et stort kamikazeoppdrag? Vi vet jo at et sånt oppdrag er for risikabelt til at pandaene vil gjøre det selv. Pandaer har, som kjent, et problem med at de ikke vil ha sex (for hvem vil vel ha seg med noe enormt, svart/hvitt og hårete?) – ekorn, derimot. Disse finnes det mange av, og de vokser i antall. Disse er ekspendables. Et angrep av svartedauden – en sykdom vi trodde vi var for det meste ferdig med på 1300-tallet, vil mest sannsynlig kunne være fatalt for oss. Vi ville blitt en kuet rase.

Så det er altså dit det har kommet. Biologisk krigføring. Det betyr at nå er det viktigere enn noensinne å stå sammen i kampen mot Pandamonium og gnagerhelvetet. Vi må stå imot Pandaveldet!

Ekorna ser deg

Han er ute etter verdensherredømme. Du vet det nok!

For noen år siden oppdaget jeg noe. Samme hvor du er, er det store sjanser for at du blir sett på, studert, rett og slett spionert på. Du kan aldri føle deg trygg. Ikke ute i offentligheten, og ofte heller ikke hjemme.

Hvem er det så som gjør denne udåden, spør du vel? Jo, det skal jeg si deg. Ekorn. Sciurus Vulgaris. Ìkorni. De står sammen i kampen om verdensherredømme.

Tror du ikke på meg? Kanskje du vil høre hvordan jeg har kommet frem til denne konklusjonen?

Det startet med et ekorn som bestemte seg for å bo i et tre utenfor hos tanta mi. Han fikk litt mat innimellom (selv om jeg mistenker at en del av det han faktisk fikk egentlig var til fuglene). I begynnelsen gjorde jeg ingenting ut av det, men etter hvert som han ble mer uforsiktig la jeg merke til det. Blikkene. Og ørene. Det var som om han hørte etter på hva vi sa. Prøvde å få med seg spor av viktig informasjon om menneskeheten. Svakheter, strategiske posisjoner, osv.

Kall meg gjerne gal, men jeg var nesten offer for et ekornattentat for bare et par år siden. Det var en flott forsommerdag. Jeg var på vei hjem fra universitetet der jeg studerte og gikk over en parkeringsplass da et ekorn kom ut fra ingensteds og løp rett inn i meg. Videre løp han rett opp i nærmeste tre der han ble sittende og skule på  meg. Lenge. Det var som om han var sur på meg for at jeg ikke hadde dødd, eksplodert eller værre i sammenstøtet.

Det var ikke her forfølgelsene startet. Langt ifra. Researchet mitt går fra enda et par år før det. Første året mitt som student i Bournemouth bodde jeg i tredje etasje i et internat. Utenfor sto en bjørk helt alene, med et lite skogholt rett ved. Denne bjørka var et selvfølgelig sted for alle ekorna i nærområdet å samle seg om kveldene for å slåss, feste og hva nå enn disse ekornene gjør når de ikke plotter menneskehetens undergang. Var det tilfeldig at de gjorde dette utenfor vinduet mitt? Neppe. De begynte nemlig ikke før et ekorn med røde øyne oppdaget meg og min nåværende samboer i en park der jeg bodde. Ekornet fulgte oss fra kinoen i byen, gjennom parken og helt til vi satt på bussen hjem. Samme kvelden begynte spetakkelet i bjørka.

Denne hendelsen fikk meg selvfølgelig til å begynne å lure, og som den ansvarlige samfunnsborger jeg er, ble jeg mer nøye med å kjøpe gjeldende aviser på denne tiden. Det tok ikke lang tid før jeg oppdaget at ekorn i London terroriserer nabolag, høye på crack. Det burde ikke komme som en overraskelse at disse dyrene også kaprer fly.

Ifølge wikipedia, heter denne dyrefamilien Sciuridae, sammensatt av ordene skia (skygge) og oura (hale), og betyr noe sånt som «hale som kaster skygge». Ominous, eh?

Frem til nå har jeg trodd at disse ondskapens beist har stått alene i kampen om verdensherredømme, og at trusselen dermed ikke nødvendigvis er så stor (vi er jo tross alt større enn ekorn flest, vi mennesker). Lite ante jeg hvor feil jeg tok.

Ifølge Mad Mullah Hastur har vi en lang kamp foran oss mot Pandamonium. Dette forklarer alt. Ekorn er veldig smarte, og de har gode taktikker for enkeltangrep mot representanter for menneskeheten, men de mangler noe elementært. Muskelkraft. Der ekorn har store fordeler på spionoppdrag og kan komme seg tett innpå subjektene uten å bli oppdaget (og, som nevnt, snike seg inn i fly), har de en stor ulempe på størrelse og muskelmasse.

Når det da tilfeldigvis finnes en annen dyrerase med egenskaper som passer ekornene som yin passer yang, er det ingen tvil. Når ekornene i tillegg tilhører storfamilien gnagerne (der medlemmer blant annet har fått skylden for svartedauden), ser vi også at disse er gode smittebærere.

Min gjeldende teori er at Pandamonium for det meste sitter komfortabelt i dyrehager og får menneskene til å lete hodet av seg for å finne sexpartnere til dems mens de plotter vår undergang. Da ekorn er vanlige både her i europa og i asia, er det kun naturlig at disse blir brukt for diverse spionasje- og sabotasjeoppdrag.

Verden er ikke trygg lengre. Jeg frykter for min og deres sikkerhet. Vi er ikke alene. Ekorna kommer til å ta oss. Kjemp før det er for sent!